Sonar

Det å bruke sonar som leteverktøy er noe spesielt oss dykkere har holdt på med en stund. Da er det vel helst skipsvrak vi har lett etter. Men å bruke den for også å finne tapt redskap er noe vi ikke har tenkt på at var mulig.
Tidligere har vi sett at det dukket opp noen streker på sonaren av og til mens vi har vært ute på sjøen. Jeg har ikke tenkt noe annet enn at det har vært forstyrrelser under seilas.
Men, en dykketur før jul var det veldig stille vann og ingen vind. Siden jeg ikke dykket denne dagen, og at det å ligge å stille i båt og telle bobler er ikke min favoritthobby, bestemte jeg meg for å se om jeg kunne finne noe på sonaren. De som var i vannet var erfarne dykkere og visuelt var de i syne hele tiden, så jeg tok å fylte opp kaffekoppen å begynte å saumfare bukta for å finne noe gøy.
Det tok ikke lange tiden før slike streker dukket opp. Jeg merket meg posisjonene og la om kursen for å sjekke fra flere vinkler. Til sammen fant jeg fem/seks streker i bukta denne dagen. Posisjonene ble så lagt inn i kartet.

Tau med dobbe.

Tau med dobbe under vann. Foto. Erling Tønnessen

Et par dager senere lot vi dykkerutstyret bli igjen på kaia. Denne gangen tok vi med en ROV dykkerklubben har tilgjengelig.
Det var litt mer vind og strøm denne dagen, og det skulle vise seg å bli en utfordring å navigere Rov maskinen.
Strekene lå fra rundt 50 meters dyp og opp i vannet til ca. 20 meter. Etter mye leting rundt posisjonene fant vi teinetau i vannet. Av fem posisjoner fant vi tre teiner.

Kartplotter med delt vindu. På plotter er posisjonene merket.

Kartplotter med delt vindu. På plotter er posisjonene merket. Foto. Erling Tønnessen

De to siste posisjonene ble så vanskelig å finne pga. været eller at kaffereservoaret gikk tomt, at vi ga opp denne dagen. Men at det er redskap som  ligger der er vi rimelig sikre på.

På dykketurer vi har hatt siden, så har vi nå begynt å kjøre med sonar før vi dykker for å se om det står noen redskaper i vannet. Der hvor dybden er dykkbar, har vi dykket og verifisert disse strekene som teiner, ruser og garn. Streken er tauet til redskapen som fremdeles står opp i vannet. Selve redskapen kan ligge på dypt vann, mens tauet og dobben kan stå grunnere.

ROV

Nærbilde av sonaren. Du kan ikke se teinen, men tauet som står opp i vannet er tydelig.

Nærbilde av sonaren. Du kan ikke se teinen, men tauet som står opp i vannet er tydelig. Foto. Erling Tønnessen

Å bruke rov til å plukke opp disse er ikke så lett som det høres ut til. Når redskapen ligger på 50+ meter og man har en rov i kabel man skal sende ned til en bestemt posisjon så er det lett å komme ut av kurs. Da blir man kjørende over bunnen uten å vite om man er i nærheten av posisjonen. Man kan ikke se på visningen til kabelen hvor man er så det blir litt på hell og lykke om man finner den.
For å få til en effektiv leting av slike posisjoner må man ha en rov med posisjons system og helst en måte å avsette en dobbe som flyter opp. Mange rov har muligheten for klo, men da må du dra opp en og en teine via kabelen til rov’en og det tar tid, samt sliter på kabel.

Redskap

Det er ulike årsaker til at redskap havner så dypt.
En av årsakene kan være at redskapet faller utfor en skrent og blir liggende på bunnen. En annen som vi ser ganske ofte er at blåsen er kjørt over av en båt og det går hull i den. Da fylles den med vann og begynner å synke. Men det kan fremdeles være oppdrift i den og det vil sørge for at den står opp i vannet helt frem til den er så overgrodd at den blir negativ og synker til bunns.
Øverste bildet viser en typisk dobbe og tau som står opp fra bunnen. Bildet er fra en annen lokasjon men viser en typisk nedsunket teine.