Selen e´ kåmen – frustrasjon og glede på Slettingen

Tekst: Øystein Rui Kristoffersen Foto: Erling Tønnessen

Ettersom regjeringen hadde løsnet litt på corona-tiltakene, og tillatt gruppeaktiviteter på inntil 5 personer, bestemte vi oss for å ta Mannefjord ut en liten tur på skjærtorsdag i påsken. Med bare tre dykkere ombord, var det god nok plass på til å operere uten å øke smittefaren nevneverdig. Sikten så ikke så god ut inne med land og på slike godværsdager, som det ikke har vært altfor mange av i vinter, må man bare benytte muligheten til å dykke i friskt vann. Vi hadde dessuten lyst til å sjekke forholdene på Kneblingan, et av de tre områdene som er foreslått som nytt verneområde for hummer i kommunen. Med nesten flatt hav og sørlig bris, var det gode ankringsforhold på baksiden av Storskjer.

Einar og Erling var først uti og gjennomførte et rolig og fint fotodykk på relativt grunt vann. Mens gutta var nede, patruljerte to nysgjerrige seler like over dem, bare 20 meter fra Mannefjord. Det morsomme med sel er at den egentlig er ganske sky og engstelig, men samtidig er den så fryktelig nysgjerrig, så den klarer bare ikke å holde seg unna. Og så er de jo litt gøyale, da, disse havets hunder.

Sikten var dessverre ikke god nok til at dykkerne selv fikk kontakt med sine to bonus-buddies. Einar, entusiastisk som alltid, var imidlertid veldig fornøyd med å ha sett sin første nakensnegl og med å ha tatt sin første oppstigning med sikkerhetsstopp i fritt vann. Vel dykka.

Etter et lite overflateopphold, dro kaptein Erling ut på et teinedyk rundt Nordreskjeran sammen med dekksgutten Øystein som buddy og (ufrivillig) fotoobjekt. Dykket begynte svært lovende, med snarlig funn av ei leppefiskteine på rundt 20 meters dyp. Teine var fullstendig tildekket av tang og må ha ligget det i minst 18 mnd, men en rask sjekk, bekreftet fangstegenskapene til leppefiskteinene: I teina var det både torsk og hummer, mer enn to, noe som alltid gjør oss teinedykkere litt ekstra entusiastiske. Vi bestemte oss for å skyte teina opp for et lite fotoshoot, se lengre nede i bloggen.

Men deretter gikk det teineteknisk i nedoverbakke, selv om dykkerforholdene som sådan var gode og dykkestedet upåklagelig: Kort tid etter funnet av leppefiskteina, fant vi ei stor skotteteina på rundt 34 m dyp. Perfekt for en liten filmseanse. Dessverre oppdaget ikke fotomodellen/filmstjerna at dumpingventilen i løfteballongen lakk, en klassisk (pakke)feil som medfører at lufta forsvinner raskt ut av ballongen. Og som du ser av videoen, skyter modellen opp ballongen med ventilen vent bort fra seg og ser ikke den fatale feilen (også en klassisk feil). Teina kom opp til overflaten, ja, men gikk ned igjen to minutter senere og på 50 meters dyp. Utrolig irriterende.

Vel, ferdig med den. Vi fortsatte vest og nordover i rundt 20 minutter uten å se flere redskaper, og dreide deretter østover inn mot grunnere vann. Kaptein Erlings computer begynte å protestere siden dette var hans dykk nr. 2, så han bestemte seg for å ta sikkerhetsstoppen. Dekksgutten fortsatt videre østover mot dyppet. Etter 15 minutters scootring, ble det skutt opp ytterligere en skotteteine fra rundt 25 meters dyp. Denne gangen uten uhell. Men så, to minutter etter oppskyting, stoppet scooteren (Strømtilførselen var brent som følge av irr på ledningen, oppstått etter en tidligere drukning), og dykket var over. Også utrolig irriterende.

Oppe i båten, så vi frem til å undersøke leppefisketeina. Og, wow: Teina inneholdt hele fire hummer og tre torsk. Ny klubbrekord. Alle var i live, både torsk og hummer, men den ene hummeren manglet begge klørne, og to av hummerne hadde bare en klo, så det har tydeligvis gått litt hardt for seg der nede. To av hummerne var dessuten over minstemålet (hhv 25 og 26 cm), så teorien om at leppefiskteinene bare fanger undermålshummer, er nok en gang tilsidesatt så det holder.

Fangene ble frigjort på et hemmelig sted, og lever forhåpentligvis i beste velgående (i alle fall frem til 1. oktober.) Gleden over å frigjøre hele fire av havets kardinaler, overvant til slutt irritasjonen over teinetap og scooterhavari.

Ingenting er som en happy ending;-)

0 replies

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *